Tanken er at en olje og gass terminal i finnmark skal kunne ta i mot petroleumsprodukter, fra Skip som kommer fra allerede etablert olje og gass felt i Russland. På sikt kan det også bli aktuelt å lagre olje fra felt i Barentshavet. På Norterminal kan oljen lagres i enten store tanker, i fjellanlegg eller en kombinasjon av begge.  Gass kan lastes om, mellomlagres enten i tanker eller om bord i flytende lagringsskip, Kondensat kan lagres både i tanker og i fjell anlegg. Større konvensjonelle Skip vil eksportere petroleumsprodukter direkte til de store markedene i Asia, USA og Europa.

Vi vurderer nå to plasseringer av terminalen, en i vestre del av Finnmark og den andre lokasjonen i østre del av Finnmark. Endelig plassering er ikke besluttet. Plasseringen er avhengig av flere faktorer, blant annet planprosessen i de potensielle vertskommunene.

Vi har vurdert seks lokasjoner ut fra flere forhold som maritime forhold, vær og vind, geologi, reguleringer og infrastruktur. Vi har konkludert med at disse to plasseringene er de aktuelle.

Norterminal har kartlagt seks lokasjoner langs hele kysten av Finnmark. Etter vurdering av maritime, metrologiske, geologiske og reguleringsforhold er det nå to mulige lokasjoner som står igjen.

Nei, vi vurderer det ikke slik. Russisk praksis har vist at russiske operatører, både innen fiskeri og petroleumsvirksomheten foretrekker å bruke norske havner. Det er raskere og rimeligere. De norske havnene har et mer effektivt administrativt system rundt seg.  Norges største fortrinn er fraværet av russisk byråkrati, og det vet russisk næringsliv godt. I dag ser man eksempler på dette ved skipningen av russisk olje og oljeprodukter ut Østersjøen, der man bruker svenske terminaler som «mellomlagring».  Om 10 – 20 år vil det ventelig være behov for flere terminaler, eventuelt i Murmansk, om veksten blir som forventet.

Det kan komme oljedamp ut fra lagrene av olje, men det er noe som industrien har ferdig teknologi for å håndtere. Konsekvensene på lokalt miljø fra oljeterminalene vil være håndterlige. I tillegg vil det være lokal påvirkning av miljøet av eksosen fra skipene som går inn og ut av terminalen. Mengden vil være avhengig av antall skip og hvor moderne disse skipene er.

I tilknytning til oljeterminalen vil det naturlig kunne etableres beredskap for å håndtere akutte oljeutslipp. Den totale beredskapen for oljeutslipp i regionen vil bli styrket betydelig.

Vi vil samarbeide med de lokale ’Interkommunalt Utvalg mot Akuttforurensning’ (IUA). Dette er en norsk beredskapsorganisering mot akutt forurensing på sjø og land. Samarbeidet med IUA-ene kombinert med vår egen beredskap, vil sørge for en betydelig bedring av eksisterende infrastruktur. Det gjelder både fartøy, lenser og utstyr for oppsamling av oljeutslipp.

Anløp av 150 til 300 skip i året vil skape behov og grunnlag for etableringen av kapasitet med taubåter ved terminalen. Hvert anløp vil kreve assistanse av to taubåter.  Med flere taubåter i Finnmark vil også beredskapen økes betraktelig.

Den største risiko ved operasjonene er menneskelige feil i operasjonen av anlegget. terminalen består av lukkede prosesser og anlegg for å redusere risikoen til så liten som mulig. Rundt tankene vil det bli bygget lukkede bassenger, som kan samle opp eventuelle utslipp. Hele anlegget vil bli klassifisert til de beste standarder for å redusere faren ved gnister fra elektriske anlegg.

I anleggs- og byggefasen vil det skapes en betydelig midlertidig ringvirkning. I operasjonsfasen vil det også skapes positive ringvirkninger. Dette vil være for eksempel arbeidsplasser, kjøp av tjenester som skal til for å drifte terminalen, økt skatteinngang for vertskommunen og regionen. I tillegg vil man se en generell økt optimisme og positivitet. Det er for tidlig å konkretisere og tallfeste dette, men det er ingen tvil om at satsingen vil oppleves som et betydelig og viktig bidrag til regionen.

Det kan bli mellom 60 og 110 arbeidsplasser ved terminalen. Anslaget er basert på lang erfaring fra drift av andre oljeterminaler.

Norterminal er ikke avhengig av nye oljefunn på norsk eller russisk side i Barentshavet, men nye felt vil styrke det forretningsmessige grunnlaget for driften av terminalen.

Terminalen skal ikke være et prosesseringsanlegg som skal foredle oljeproduktene. Terminalen vil lagre og blande ulike kvaliteter av råolje, og petroleums produkter basert på spesifikasjoner fra kundene.

Terminalen dimensjoneres for å håndtere 1 millioner kubikkmeter råolje, men en årlig skipning av seks til ti millioner tonn per år. Dette tilsvarer mellom 150 og 300 skipsanløp per år. Antallet er naturlig nok avhengig av markedet og skipenes størrelser.

Norterminal dimensjoneres for å kunne fra 150 til 300 skipsanløp i løpet av året. Det vil bety mer enn to anløp i uka.

Vi planlegger med to kaier, som samtidig kan ta imot to skip med størrelse på inntil 300 000 dødvektstonn, tilsvarende VLCC-klassen store supertankere.

Vi planlegger nå to faser i en eventuell utbygging, og den totale lagringskapasiteten planlegges til 1 millioner kubikkmeter med olje.

Norterminal ser på to typer lagringsanlegg både i fjell og som tanker i dagen. Det er avhengig av kundenes behov, og optimal konstruksjon. De geologiske forholdene for lagringen av olje og gass er av stor betydning for valg av plassering av terminalen.

Norterminal skal ikke drive med prosessering og foredling av olje eller gass. Dermed er det ikke et stort behov for elektrisk kraft til anlegget. Vi ser imidlertid at kapasiteten på de eksisterende linjene i denne delen av Finnmark er begrenset, og derfor vil det være nødvendig med ny kapasitet for å møte både vår og andres behov for elektrisk kraft i området. Det er for tidlig å si noe om hvordan dette vil bli løst.

Vi jobber nå i forhold til Nordkapp og Sør-Varanger kommuner, og disse to kommunene har ikke kommet like langt i sitt arbeid. Vi har en god dialog med begge, men vi er ikke kommet lengre enn at vi nå planlegger en mulig planprosess.

Den store grunneieren for begge alternativene er Fefo, eller Finnmarks eiendommene. Begge alternativene er regulert som LNF-område og det krever omreguleringer for å etablere en terminal. Ervervet av eiendommen blir spesielt fordi det per i dag ikke eksisterer en markedspris for dette i Finnmark. Vi jobber nå med å sikre en fortrinnsrett til eiendommen før det kompliserte arbeidet med omreguleringen starter. Vi legger ned store ressurser i arbeidet med omregulering og ønsker å sikre at vi har første rett til området når omreguleringen er gjennomført. Samtidig kan vi ikke ta risikoen med å kjøpe et område, som ikke har noen verdi for oss uten den nødvendige omreguleringen.

Ved full utbygging vil anlegget utgjøre en ubetydelig del av kommunen og fylket.
Anleggets størrelse er på opp mot 1000 hektar, 10 000 mål, 10 kvadratkilometer. Dette tilsvarer 0,25 prosent av kommunens areal og 0,02 prosent av fylkets areal.

Vi planlegger for minst 150 skipsanløp inn til Norterminal i løpet av året. Med denne frekvensen mener vi det er grunnlag for etablering av støttefunksjoner som for eksempel depot for oljevernutstyr, taubåter, agenter, m.m.

Begge alternativene vurderes og det er god plass rundt terminalen, og den godt strategisk plassert. Vår hovedjobb er å etablere en terminal for omlasting av fremtidige kunders produkter, men det kan være muligheter for etablering av andre typer anlegg i tilknytning til vårt.

Anlegget bygges og utvikles for å ta hånd Petroleumsprodukter som allerede produseres i Russland, og som fraktes direkte forbi Finnmark og Norge. Plasseringen av terminalen gjør transporten mer effektiv fordi de russiske spesialbygde skipene kan snu på terminalen istedenfor å gå til for eksempel Rotterdam. Større konvensjonelle skip er mer effektive og lønnsomme i transporten frem til det endelige markedet.

En tilsvarende terminal i russiske nordområder vil måtte forholde seg til mindre gunstig dybdeforhold som gir begrensninger i båtstørrelse, vanskelig isforhold og begrenset navigasjonstid om vi snakker om Arkhangelsk- / Nenets-området.  Vedrørende Murmansk, som vil være mer naturlig, i og med at man har planer om å utvikle Murmansk til ett transport knutepunkt for nordområdene, er situasjonen denne;

Etter det vi har hørt gjenstår fortsatt mye reguleringsarbeider på russisk side for at Vestsiden av Kolafjorden skal kunne bygges ut for en oljeterminal.  Herunder også avtaler med de russiske militære myndigheter om bruk av områder nært oppe mot Den russiske nordflåtens baser og havneanlegg.

For øvrig vil det om 10-20 år være nødvendig med flere terminaler om veksten blir som forventet

Vi er i en veldig tidlig fase, men vi har presentert ideen for et knippe russiske olje og gass selskaper, og har utelukkende fått gode tilbakemeldinger.

Kundene er helt klart den viktigste faktoren. Kundene er igjen opptatt av at Norterminal er effektive og leveringsdyktige, opererer sikkert og har nødvendig infrastruktur rundt til å gjennomføre en effektiv skipstransport.

Vi ser helt klart en betydelig mulighet for effektivisering. Dette er vår forretningsmodell og vårt grunnlag for inntekter, og derfor ønsker vi av hensyn til konkurransesituasjonen ikke å konkretisere den eksakte effektiviseringen. Samtidig viser våre beregninger  at kostnaden for omlasting av olje på russisk side er betydelig høyere enn vår beregnede kostnad ved Norterminal.

Med etablering av Norterminal vil de russiske skipene med isklasse ikke behøve å gå lengre enn til Finnmark. Med Norterminal vil disse skipene erstattes med moderne og effektive supertankere som har en helt annen utnyttelse av drivstoffet. Det gir en betydelig gevinst i kostnadene.

Oljen vil i all hovedsak komme fra russiske felt som allerede er i produksjon. Volumene av både olje og gass fra Russland vil vokse, og per i dag er logistikken lite effektiv. På sikt kan det også bli aktuelt å lagre olje fra felt i Barentshavet.

Oljeselskapene som opererer i nordlige deler av Russland er aktuelle kunder. Potensielle kunder er også de oljeselskapene som i dag transporterer oljen med tog fra Sibir og sentral-russiske områder, for utskipning fra Murmansk og Arkhangelsk.

Med Norterminal vil omlasting av olje til større og mer effektive skip skje nærmere feltet. Fra Norterminal kan skipene gå hvor som helst, primært til markedene i Europa. Den strategiske plasseringen i Finnmark gjør også transportruter gjennom Arktis interessant og effektivt.

Anslagene for investeringene er usikre så tidlig i prosjektet, men trolig vil investeringene være i området to til tre milliarder kroner. Så tidlig i arbeidet er estimatene for investeringene heftet med betydelig usikkerhet.

Investeringene vil bli finansiert med både egenkapital og fremmedkapital. Vi jobber parallelt med finansieringen, men den endelige pakken for finansiering av Norterminal er avhengig av en rad med faktorer.

Beslutningen om investering er avhengig av rettigheten til landet og planprosessen, kontrakter med kunder, og ikke minst sammensetningen av finansieringen. Vi tror det er mulig å ta en beslutning om investering og dermed igangsetting mot slutten av første halvdel av 2013.